Et arbeidsmiljø kan være positivt, samtidig som at ansatte møter utfordringer og belastninger. Dette er et sentralt poeng i Jobbkrav-ressursmodellen, utviklet av Bakker og Demerouti. Modellen fremhever viktigheten av å oppnå en sunn balanse mellom de kravene som stilles til ansatte og de ressursene de har tilgjengelig for å håndtere disse kravene.
Hva er Jobbkrav-ressursmodellen?
Jobbkrav-ressursmodellen er hentet fra forskning og er blant de mest anerkjente modellene innen arbeidspsykologi og organisasjonsteori. Modellen skiller seg spesielt ut ved sin oversiktlige og fleksible tilnærming til arbeidsmiljø som kan overføres til mange ulike bransjer og organisasjoner. Denne tilpasningsevnen gjør modellen særlig nyttig, enten det gjelder hektiske bransjer med høy arbeidsbelastning eller kreative miljøer som trenger mer struktur. Modellen kan derfor også identifisere ganske praksisnære og spesifikke utviklingsområder i organisasjoner.
Disse fordelene gjør at modellen fungerer godt i medarbeiderundersøkelser, og står derfor helt sentralt når vi kartlegger arbeidsmiljø gjennom ADAPT- eller PULSE undersøkelser i Communiq.
Jobbkrav og jobbressurser: To sider av samme mynt
Modellen skiller som nevnt mellom jobbkrav og jobbressurser. Jobbkrav omfatter de belastende aspektene ved arbeidsmiljøet, som høyt arbeidspress og mangel på autonomi. På den andre siden finner vi jobbressurser, som støtte fra ledelsen og kollegialt samarbeid. For å oppnå en sunn balanse er det avgjørende at ressursene kan veie opp for kravene ansatte møter i hverdagen.
Engasjement, Sykefravær og Turnover
Forholdet mellom jobbkrav og ressurser har en direkte innvirkning på de ansattes tilstand. Når ressursene er tilstrekkelige, ser vi ofte økt engasjement og motivasjon. Omvendt, hvis kravene overgår tilgjengelige ressurser, kan det føre til økt utbrenthet og sykefravær.
Det er altså krav og ressurser som kan gi forklaring på hvorfor ansatte trives eller mistrives, er engasjerte eller utbrente.
Modellen gir på denne måten organisasjoner et nyttig utgangspunkt for å forstå samspillet mellom arbeidsmiljø og organisatoriske utfall. I stedet for å vurdere arbeidsmiljøet som enten godt eller dårlig, gir Jobbkrav- Ressurs modellen oss et rammeverk for å skille mellom mer eller mindre balanserte arbeidsmiljø.
Nøkkelspørsmål:
- Har ansatte tilstrekkelige ressurser for å håndtere kravene de møter?
- Hvilke jobbkrav er nødvendige deler av jobben, og hvilke jobbkrav kan vi jobbe mot å redusere?
- Hvilke ressurser er viktige for ansatte, og hvordan kan vi styrke disse?
- Hvilke tilstander ser vi hos ansatte? Tyder dette på en sunn balanse i organisasjonen?
Referanser:
Bakker & Demerouti (2007), "The Job Demands‐Resources model: state of the art",
Journal of Managerial Psychology. https://doi.org/10.1108/02683940710733115
